I Vesten har teologien gjennom lange tradisjoner stort sett beskjeftiget seg med hvite, middelaldrende menns eksistensielle kriser. Det har man imidlertid ikke reflektert stort over. Man har drevet sin teologi som om den skulle være en nøytral, objektiv og universell vitenskap. Men etter at kristendommen i Afrika glapp ut av de hvite misjonærenes hender, har det post-misjonære fenomenet «lokal kristendom» ført til en aldri så liten revolusjon for den vestlige teologiske tenkinga – eller rettere sagt for dem som ser på verden med øynene åpne. For hva skjer med teologien når afrikanere selv blir dens subjekt? Det åpenbare faktum at kristendom i Afrika er annerledes enn den europeiske viser med all tydelighet at teologi aldri er universell, aldri nøytral og aldri objektiv. I kritikk av det vestlige fortolkningshegemoniet har blant annet postkolonial og kontekstuell teologi blitt utviklet. I nær slekt med dem er feministteologien, som regnes blant de kontekstuelle teologiene. Hvordan utfordrer disse teologiske tenkemåtene den tradisjonelle teologien?