Henrik Ibsen:«Kongs-emnerne»Regi: Alexander Mørk-EidemScenografi: Christian FriedländerSamproduksjon Det Kongelige teater,Dramaten, NationaltheatretOslo, 5. januarDe tre nordiske nasjonalteatrene Det Kongelige teater, Dramaten og Nationaltheatret innledet høsten 2004 en serie samproduksjoner som skal strekke seg over tre år. Første stykke ut er Henrik Ibsens «Kongsemnerne», et stykke teatersjef Michael Christiansen i programmet karakteriserer som Ibsens «frodige ungdomsværk». Men frodig er ikke det ordet som først faller en inn ved Alexander Mørk-Eidems renskårne og stringente, men også tørre iscenesettelse. Scenograf Christian Friedländers flerfunksjonelle «hus» kan både illudere en stilisert stavkirke, en kongshall og se ut som en låve. Ikke et menneske er å se, før de tre kvinnene (Margrete, Ragnhild og Sigrid) i første scene kommer løpende inn og strekker hals etter hva som utspiller seg der inne i «byggverket». Slik markeres det allerede fra begynnelsen av et skille mellom menneske (kvinnene utenfor) og institusjonene (huset).Men gjennom forestillingen hører vi gang på gang den drønnende lyden da en av husveggene faller mot gulvet – en (overtydelig) henspilling på motstanden og vanskelighetene som også byr seg, skal man samle Norge til «ett folk og rike». Alexander Mørk-Eidem har ikke modernisert stykket ved å legge handlingen fram i tid, slik det ofte gjøres med Shakespeares historiske skuespill, men som kanskje likevel ville bydd på større problemer med «Kongsemnerne». Det er like fullt en moderniserende iscenesettelse, preget av en regissør som ofte gjør rollegestaltningen nåtidig troverdig.