Grunnskolens formålsparagraf legger vekt på at skolen skal gi elevene «god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.» Hva ligger i dette? Kan det være slik at teoretiske allmennkunnskaper og «gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn» kan stå i motsetning til hverandre? Dagens læreplan, L97, består av en generell del og en del for de enkelte skolefag. Sistnevnte stiller spesifikke krav til hva som skal gjennomgås på det enkelte klassetrinn og detaljerte mål for hva elevene skal ha lært henholdsvis på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet. Planen er derfor i høyeste grad målstyrt. Innføringen av L97 medførte at mange av valgfagene ble borte. Mesteparten av skolens innhold er i dag felles for alle elevene. Dette var Gudmund Hernes´ svar på det varierende kunnskapsnivået rundt omkring i landet. Det skulle bli lettere å flytte på seg, uten å risikere at faginnholdet var særlig avvikende. I tillegg er det naturlig å se L97 i et utjamningsperspektiv, der de svakeste skulle heves opp til et høyere nivå ved at mesteparten av undervisningen nå foregikk i felles klasse. En internasjonal granskning av OECD (1988) hadde dessuten vist at myndighetene under M74 og M87 hadde mistet mye av muligheten til å kontrollere undervisningen. Mye tydet på at vår felles nasjonale kulturarv hadde blitt ofret til fordel for kunnskap om lokalmiljøet. I L97 er derfor fokuset i større grad rettet mot kulturarv og litteraturhistorie. Slik sett er dagens læreplan et nasjonalistisk løft, særlig av rikskulturen.