Er vi alle asiater?
«Vi er alle amerikanere» lød overskriften i franske Le Monde etter 11. september 2001. Etter årtier med systematisk amerikansk støtte til noen av verdens mest undertrykkende regimer, trodde en gruppe muslimske fundamentalister at folkemengdene i mange land ville synes at et slikt angrep var vel fortjent. Reaksjonen ble tvert i mot. Mennesker over hele verden kappest om å vise sin solidaritet med de uskyldige enkeltindividene såvel som med supermakten selv. Le Mondes overskrift reflekterte dermed hva kanskje de fleste egentlig følte disse dagene. Bare amerikanernes egen gjennomførte forakt for alt som er av menneskerettigheter og folkerett har fått folk flest i dag til å mene noe helt annet. Annen juledag våknet kloden opp til en ny katastrofe. På noen få øyeblikk ble titusener av mennesker drept i Indonesia, Thailand, Burma, India, Sri Lanka, Maldivene og Somalia. Hundretusener mistet sine nærmeste, ytterligere millioner mistet alt de eide. Selv om vestlige medier i hovedsak har fokusert på turistenes lidelser, får man likevel også en følelse av katastrofens enorme omfang og fortvilelsen til de utallige rammede. Turistenes tilstedeværelse viser likevel også hvordan en slik ulykke like godt kan ramme deg eller meg. Tilfeldigheter i tid og sted betyr alt for hvordan våre liv blir. Uansett om man hører til på Løten eller på Nikobarene, prøver man å gjøre det beste av det man har. Og noen ganger, mister man all kontroll og blir fullstendig avhengig av andres hjelp.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn