19. januar: Muligens skrevet et avsnitt på Ambivalens. 10. februar: Løsner det, er jeg i ferd med å lære å skrive? 12. februar: MT: Lykkelig! Bompi: Nypult? MT: Svaret er NEI. 23. februar: Laget chana masala for første gang. Ble for sterkt for ungene. «Denne gangen,» sa Erik, «ble kaffen best». 31. mars: Liker ikke Åslaug Haga (ikke når hun snakker om politikk). 4. mai: Spasertur t/r Fetsund med Marit. Du kan kalle meg naiv, sa jeg, men jeg tror faktisk at når et menneske dør, så dør sjelen. Ellers ville jo det å dø, å miste kroppen, bare være som å skade seg. 6. juli: På akuttmottaket tas jeg imot av den svenske sykepleieren Jan og turnuslegen Tuva Matheson. Hun er kjempesøt, og tar på meg, og bare fingeren opp endetarmen ødelegger stemningen. 7. juli: Om natta, rundt kl. 2, kom dr. Masher på lynvisitt og kjente på magen min og sa spøkefullt at det ikke ble nødvendig med operasjon i natt. 8. juli: Da Kåre [(74), fra Lista, romkameraten på sykehuset] fikk høre at jeg er veggis, spurte han: Er du med i en sekt eller noe? 10. juli: Overlege Heen sa: Crohns er noe skit. På spørsmål om hvordan formen vil bli den neste tiden, rådet han meg til å konferere et horoskop. 16. juli: I passiar forleden med far kom jeg i skade for å si at jeg slett ikke var så sikker på at han visste mer om livet enn meg, bare fordi han (som han så ofte understreker) har levd dobbelt så lenge som meg. Hans reaksjon: En latter han ikke kunne holde tilbake. 1. august: Det er en ny sol på himmelen, sier jeg til Schuffs gjester, dere må se. Oransje måne over havet. 18. august: En veps i skytteltrafikk mellom tekoppen min og etsteds utenfor stuevinduet. 19. august: Vepsen druknet. I tekoppen. Ble litt for ivrig. 11. september: Tarmen? Hva er det i grunn å si om den? Surkl surkl pfff.