29. desember 1890 regnes som den tragiske siste dagen i USAs lange krig mot landets indianere: På denne dagen massakrerte USAs kavaleri 146 sioux-indianere ved Wounded Knee i staten South Dakota. I reservatet Pine Ridge hadde stemningen bygget seg opp gjennom måneder. Grunnen var en økende tilslutning hos en ny åndelig indiansk bevegelse, kjent som the Ghost Dance. Ifølge Ghost Dance-bevegelsen hadde indianerne blitt slått fordi de hadde forlatt sine tradisjoner. De som ikke trodde, i hovedsak de hvite, skulle bli utryddet når gudene skapte verden på ny. Den hvite oppsynsmannen, James McLaughlin, ble skremt og sendte følgende telegram til kavaleriet: «Indianerne danser i snøen og er ville og gale. Vi trenger beskyttelse nå.» Mens han ventet på kavaleriet, arresterte han den berømte sioux-høvdingen Sitting Bull, mistenkt for å støtte Ghost Dance-bevegelsen. USAs myndigheter drepte Sitting Bull under arrestasjonen, og spenningen i reservatet økte. 29. desember omringet kavaleriet en gruppe Ghost Dancere under sioux-høvdingen Big Foot nær Wounded Knee Creek og beordret dem til å overgi seg. Et skudd ble avfyrt mens siouxene overleverte våpnene sine, og kampene brøt løs. 146 indianere døde, inkludert 44 kvinner og 18 barn. 51 ble såret. Massakren gjorde slutt på Ghost Dance-bevegelsen, og var den siste store konfrontasjonen i USAs dødelige krig mot landets indianere.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Ibsens frigjøringskraft
Henrik Ibsen var den første norske kritiske intellektuelle. Det mener Kjetil Jakobsen, som har tatt doktorgraden på Ibsen, sett i lys av autonomiestetikk og samfunnsengasjert kunst.
– Den radikale og vedvarende kreativiteten hos Henrik Ibsen fascinerer. Hvordan har det seg at en sønnen av en bankerott norsk kjøpmann revolusjonerer teatret på verdensbasis og frigjør seg fra alle de forventninger samtida har til en norsk kunstner? Og hva har dette betydd for den norske intellektuelle selvforståelsen?