Alt begynner et sted. Og alt forandrer seg underveis. Diktene til Pablo Neruda er intet unntak.

Jeg har lest et sted at amerikanske Don DeLillo bestemte seg for å bli forfatter, eller i det minste: skrive bøker, en dag han så lyset falle på en spesiell måte i en amerikansk forstadsgate. Jeg husker ikke hvilken by det var snakk om og kan selvsagt ikke vite om det er sant (tvilen er for så vidt stor), men jeg liker å tenke tanken. En ung voksen med blikk for det sedvanlige, som bestemmer seg for å skrive litteratur på grunn av dette blikket. Det er en god tanke. At verdens beste bøker (for DeLillo har skrevet noen av dem) vokser ut av det sedvanlige.