Mandag 29. november får jeg mail fra min datter Liv med beskjed om at hun og hennes nesten toårige Sverre vil komme på Harestua-besøk på fredag. Liv skal returnere til Oslo tidlig på ettermiddagen dagen etter. Men, heter det, «hvis dere vil beholde Sverre litt lenger kan dere godt ha ham til søndag hvis dere leverer ham. Så kan jeg og Gaute [Livs mann og Sverres far] gå ut og feire alle våre strålende fullførte eksamener og sove lenge».Jeg legger straks saken fram for kona, som sier at det er greit: Såfremt jeg står opp når Sverre våkner søndag morgen, kjører hun gjerne.