Utdelingen av Holbergprisen til Julia Kristeva har utløst en svært unorsk debatt, der norske akademikere debatterer postmodernisme så fillene fyker. En debatt som burde ha kommet for lenge siden, men bedre sent enn aldri –Norge er et fredelig land. Så fredelig at heller ikke den såkalte «vitenskapskrigen» har kommet hit. Ikke før nå. Og det var utdelingen av Holbergprisen til Julia Kristeva som greidde å hisse til strid. Ikke noe som har nådd tabloidavisene og «Holmgang» riktignok, men likevel en debatt av en temperatur som vi har sett lite til i Norge. Kanskje typisk er det på nettsidene debatten har vært mest heftig, på forskning.no, www.bt.no og Universitetet i Bergens nettsider, www.uib.no. Det siste kommer av at Holbergprisen deles ut nettopp ved UiB.«Vitenskapskrigen» ble et begrep i utlandet etter at fysikeren Alan Sokal i 1996 gjorde ett av tidenes mest vellykkede stunt: Han sendte inn en artikkel, skrevet i postmodernistisk stil, til en av de mest kjente journalene i sjangeren, Social Text. Artikkelen, «Transgressing the Boundaries: Toward a Transformative Hermeneutics of Quantum Gravity», ble trykket med lovord fra redaksjonen. De likte sikkert argumentet, som gikk ut på at også fysikkens sannheter var sosiale konstruksjoner. Problemet var bare at artikkelen var renspikket tøv. Sokal avslørte bløffen, og lot redaksjonen i Social Text stå med buksene nede. Han gikk så videre, sammen med kollegaen Jean Bricmont og skrev en bok, «Intellektuelle posører» («Intellectual impostures»), der de tok et kritisk blikk på flere av postmodernismens guruer. Deriblant nevnte Kristeva. Kritikken mot henne og flere av de andre gikk på at de brukte et kvasivitenskapelig språk, med begreper hentet fra moderne matematikk og fysikk, men brukt på en måte som Sokal og Bricmont mente var meningsløs. Kristeva og co. tok selvsagt til motmæle, og mente Sokal og Bricmont kritiserte et felt de ikke hadde greie på.I mange andre land ble «vitenskapskrigen» debattert heftig, og frontlinjen gikk ikke bare mellom realister på den ene siden og humanister/samfunnsvitere på den andre. Og selv om det ble mye drittkasting, bidro denne debatten til å skjerpe både resonnement og argumenter på begge sider.