I dag, den 21. desember, har vi vintersolkverv. Etter eldgammel skikk skulle nå ølet være ferdig og vedskjulet fylt med ved for hele jula. På primstavene rundt om i Norges land sto skåret ei bøtte eller ei tønne. Var ikke ølet ferdig, kom Tomas Bryggar og «skeit på stabben». Solkvervsdagen i katolsk tradisjon var knyttet til apostelen Tomas, «Den vantro Tomas», men det var ølet som hadde rangen, det ferskejuleølet som ga friskt blod. Vel er dagene korte og mørke, men det gir styrke å vite at fra nå av lenges dagene, at alt som knuger og gnager vårt hjerte, skal svinne når solkulens flammende lyshav får bukt med en vinters dødskolde brist, står det i diktet. Det hadde de jo erfart, våre formødre og forfedre. Ja, hva med dem i desember en gang? De satt og lå i sine huler og små krypinn og lyttet til ulende storm og snødrev, men ett visste de, at om ikke lenge ville de igjen se naboen på fangst langt der ute eller langt der oppe i fjelliene, i alle fall igang igjen, et oppmuntrende tegn på lyse, rike dager i kjømda. Den er så fortrengt og underestimert, vår historie. Hvorfor bare være opptatt av slitet og døgnenes traurige treskeverk når saken er at det alltid var lystig og sterk aktivitet under skinnfellene i Norges land, hår og hud og varme, rasende elementer, glør på ildstedet, røyklukt, kroppslukt, alt som økte sansenes veldige potensiale, og vi er jo resultatet, for pokker, det er jo poenget! Ja, hva makter ikke menneskene når de får være i fred. Jeg erindrer et langt måltid i Østerrike:Kaiserschnitzel vom Kalb in Zitronen – Kapernrahm mit hausgemachten Nudeln. Zum NachspeisenBøhmische Palatschinken mit Marillen und Sauerrahm, Malakofftorte, Fruchtsalat mit Cointreau und dazudoppeltem Ruhm und SchlagobersDerfor: Et din julemat, drikk ditt øl, stell godt med den du deler sengehalmen med, og skulle du, ved skjødesløshet, få maven alt for oppblåst, så – smør pepperrotsaus rundt hemmeligheten, sett deg i en stamp med rykende varmt vann, helt opp til navlen, drikk litt grønn te med brunsukker og fransk cognac – og fortsett din julefryd.