Jeg går rett forbi. Hver gang jeg er i en bokhandel pleier jeg å strene kjapt videre foran enkelte hyller, der hvor bøkene om sex og samliv er stablet. Såkalt seriøse bøker, som jeg alltid har hatt en stor mistro til. I høst har jeg stoppet opp foran dem, bladd og lest. Bøkene har ofte store ressurser i ryggen, forlagene satser på dem. Det viser seg i de høye stablene – de er mange og selger tydeligvis mye. Også designet er det lagt ned mye arbeid i. Bøkene er lette å kjenne igjen på omslaget. En litt glansaktig, rød, halvt pikant innbinding er vanlig. Motviljen øker egentlig når jeg står og blar. Jeg vet om mange som har det på samme måten. Etter min mening er leserens motvilje et symptom på et større kulturelt ubehag. Dette er bøker som innerst inne gjør narr av den lille mann og kvinne. Dette er bøker som ikke tar leseren seriøst, bøker som behandler leseren som om han var en dust. Ubehaget er sterkt, hvor kommer det fra?