Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vrengt sjel, tømt hjerte

Stig Larsson: «Helhjertet på en annen måte»Poesi og prosa i utvalgGjendiktet og med etterord av Espen StuelandForord av Horace EngdahlTiden 2004, 280 siderEn gang jeg ryddet i fjæra fant jeg en død valp i en pose. Noen hadde åpenbart druknet den, for posen var møysommelig knyttet igjen, og i den andre enden av tauet var en sten. Likevel hadde den drevet i land. Valpen stinket, mark hadde trengt inn i posen og spist det meste av kjøttet. Det var bare skinnet og skjelettet igjen, hull der øynene skulle vært, et uhyggelig hulrom omkranset av kjever der det skulle vært tunge, lepper og liv. Slik, uten en lyd, skrek det vesle hundeansiktet mot meg, i fåfengt, desperat fortvilelse, men også i sorg og sinne over ondskapen det var blitt offer for. Slik har dette bildet forfulgt meg, til å begynne med plagsomt ofte, men etter hvert sjeldnere og sjeldnere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen