De amerikanske okkupasjonsstyrkene er ferdig med Falluja, i hvert fall i denne omgangen. Men hva skjedde egentlig med de over 100.000 innbyggerne som var igjen i Falluja da angrepet startet? Et eneste bilde slapp gjennom nåløyet, og det var ikke et hyggelig bilde. En såret mann drepes av en amerikansk soldat med et skudd i hodet. Den drepte var nyhet i verdens medier. Men nyheter masseproduseres i våre moderne samfunn. Det som er aktuelt den ene timen overgås av andre hendelser den neste timen. Vi får ingen tid på oss til å fordøye nyhetene vi får formidlet. Amerikanerne har neppe glemt at nettopp bilder var med på å ende krigen i Vietnam, og denne gangen vet de å sette den fjerde makt på plass. Kampen om «bildet» er en krig som utkjempes med andre midler enn bomber og tanks. Våre demokratiske rettigheter til usensurert informasjon skrinlegges, med flagget heist på halv stang. Arabiske satellittkanaler har imidlertid vokst frem og blitt sterke konkurrenter til vestlig medier. Disse kanalene nyter større tillit blant araberne enn andre kanaler. Am Ahmed jobber i en av Kairos mange kiosker. Han kan ikke lese og skrive, men han passer på å få med seg nyhetene gjennom kanaler som Arabia og Al-jazeera. Han har i likhet med arabere flest mistet troen på amerikansk demokrati. Am Ahmed er en gammel mann, som ikke kommer til å bli rekruttert til ytterliggående bevegelser. Men svært mange andre vil. Det koker over i den arabiske gaten, og det koker over i spekulasjoner om hvem som er de sanne terroristene. Ingen jeg har pratet med her nede tror at Al Zarqawi eksisterer. Ingen jeg har pratet med tror at det er muslimske motstandskjempere som halshogger uskyldige sivile eller som kidnapper hjelpearbeidere. Disse bildene har ikke overbevist araberne. Majoriteten her nede mener at det er amerikanerne som betaler kriminelle arabere for å slike skitne oppdrag, nettopp for å svartmale muslimer.