I denne spalten har Laila Ulvseth to ganger (Klassekampen 5. og 17. november) reist spørsmål om definisjoner av prostitusjon. I realiteten er spørsmålet: Hva kaller vi det når mannen ikke betaler med penger, men lar seg trekke inn i et spill der det ligger i kortene at «om du betaler en helaften, så blir det nesten helt sikkert til noe»? Mens jeg var befal, bodde jeg mange år i militærleire og ferdes på steder der både soldater, yngre befalingsmenn og alle mulige andre møtte jenter. Siden var jeg vakt på et skjenkested en tid. Jeg har sett hundrevis slike «handelsavtaler» komme i stand. Sjelden ved klare ord, men disse jentene hadde drevet dette spillet i årevis, de fleste kjente til dem, og ord trengtes ikke. Men var det prostitusjon? Var det menn som utnyttet kvinner? Eller – og her går vel noen i luften – var det bent fram jentene som utnyttet mennene? Dette er en del av den gråsonen Ulvseth snakker om. Faktum er at det skjedde et bytte av en seksuell tjeneste mot en materiell tjeneste, om enn ikke i form av penger, men med en svært klar forståelse av situasjonen fra begge sider. Drivkraften var å få andre til å finansiere et festliv de ellers ikke ville hatt råd til. Anne Kalvig (Klassekampen 22. november) sier hun besvarer Ulvseths spørsmål ved å klarlegge Kvinnefrontens definisjon av prostitusjon som at noen «blir kjøpt for seksuell nyting av andre». Det er en god definisjon, men den er ikke noe svar på Ulvseths spørsmål. Vel, Kalvig – var de situasjonene jeg beskriver, et slikt kjøp? Ja eller nei? Ulvseth har merket seg at et par debattanter leser innlegg litt for lettvint. Jeg mistenker henne for å ha lagt en felle for å få noen til å gå av i halvspenn, når hun kommer med sitt eksempel om «den sterkeste jegeren som kommer hjem fra jakt med varme reinskinn». Og Kalvig går i fellen med begge beina, og påstår at Ulvseth forfekter myten om prostitusjon som «verdens eldste yrke». Men Ulvseths skinnhandel skjer jo etter at jegeren kommer hjem med skinnet, Kalvig. Ulvseth har lurt deg til å krangle på det eneste dere er enige om – også! Personlig undres jeg over at Kalvig går i rette med Ulvseth fordi sistnevnte påpeker det problematiske i å forby bare den ene parts handling, ved en sexhandel. Kalvig skriver: «Det er allereie forbode å drive hallikverksemd, leiga ut husvære til prostitusjon, og annonsere prostitusjon, så i så fall er svært mange kvinner i prostitusjonen allereie delaktige i kriminell verksemd.» Så langt, så greit. Men så spør hun: «Skal alle ledd av prostitusjon legaliserast heller, for at kvinnene ikke skal bli 'delaktige' i noko kriminelt?» Det er ingenting i Ulvseths innlegg som tyder på at hun mener det. Siden Kalvig definitivt ikke ønsker å legalisere nevnte forhold, blir spørsmålet: Kan vi leve med en praksis der hallikvirksomhet, annonsering av prostitusjon, utleie av husvære til prostitusjon etc skal være straffbart bare for menn