Som et ganske ungt medlem av Rød Ungdom var undertegnede med på diskusjonene rundt de berømte Tesene om Høyreavviket som Sentralkomiteen i AKP (m-l) la fram i forbindelse med Partiets 2. landsmøte i 1976.Jeg husker at jeg ble tauet med på et seminar på ei hytte «et sted i Norge» i regi av Ungdomsforbundet. Der hadde innlederne studert formann Maos dialektiske prinsipper om at det revolusjonære synet gikk ut på at «ett deler seg i to» imot det forkastelige revisjonistiske prinsippet om at «to går sammen i ett». Den historiske konteksten var så vidt jeg husker en polemikk mot Krustsjovs syn om at kapitalisme og sosialisme kunne leve i fredelig sameksistens i et globalt klassesamarbeid.