Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen satt i en paneldebatt jeg ledet under Globaliseringskonferansen. Hun innledet med å innrømme at hun er samfunnsøkonom, for deretter å fordømme hele faget. Marthinsen forklarte at når «vitenskapens» økonomer ser at virkeligheten ikke passer med teorien, definerer de unntak istedenfor å forandre hypotesen. På samme måte kritiseres utviklingen innen offentlig administrasjon for å være høyrevridd nytale. Økonomisk og statsvitenskapelig teori har fungert i tråd med den forslitte glidemiddel-metaforen. Nyklassisistisk økonomisk teori er forklaringsmodellen som begrunner kapitalismens nødvendighet og markedsliberalistisk politikk. New Public Management, den rådende teoretiske retningen innen statsvitenskapelig offentlig administrasjon de siste 20 år, brukes for å begrunne privatisering. Undervisningen på norske universiteter tar utgangspunkt i høyrepolitikkens eksempler og glir slik inn i samme struktur som nytalen fra regjeringskontorene. Modernisering, privatisering og effektivisering. Regjeringen vil privatisere politikamre, lensmannskontorer, domstoler og skolebygg. I Oslo bygger private skole på Røa og har kjøpt Persbråten videregående. Hjemmehjelptjenester og sykehjem driftes billigere av private aktører. Ingenting av dette er særlig overraskende, heller ikke at hele den politiske venstresida setter beinet ned og hornet i bånn. Modernisering har blitt ensbetydende med privatisering, og effektivisering blitt et skjellsord med betydning nedskjæring og hardere arbeidsliv. Så er det vel selvsagt, at vi stiller oss negative til hele teorien?