Hinduistisk kabbala
Hvis religion hadde vært et rent temperamentsspørsmål, ville Kristopher Schau vært tantriker.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Edvard Hoem:«Kom fram, fyrste!»Roman, Oktober 2004363 siderDet er sagt om erkebiskop Olav Engelbrektsson at hans livsskjebnes tragiske dimensjoner savner sidestykke i norsk historie. Han led nederlag på alle fronter. Han mislyktes i å forsvare erkebispesetets len, og dermed dets økonomiske fundament. Olav feilet i å bevare Norge katolsk. Sist, men ikke minst, mislyktes han, som det norske riksrådets overhode, i å hevde Norges selvstendighet. Som kjent opphørte Norge å eksistere som et eget rike 30. oktober 1536. Det er ikke vanskelig å tenke seg at Olav var en bitter og nedbrutt mann da han døde i eksil i Nederlandene 6. februar 1538, bare 48 år gammel. Om denne tragiske skikkelsen har Edvard Hoem valgt å skrive en fyldig roman. Vi følger hans historie fra han som fremmelig niåring overvinner en vantroende sauetjuv gjennom bønn, til han flykter fra sin festning Steinvikholm 1. påskedag 1537. Hoem er særlig interessert i hvordan Olav holdt ut i sin iherdige, men håpløse, kamp for den katolske kirke og norsk selvstendighet. Lenge anså historikere Olav for å være en upålitelig intrigemaker som vinglet mellom troskap til Christian 2, Fredrik 1 og Christian 3. I tråd med senere historieforskning lar Hoem Olav være en politiker som hele tiden inngår nye allianser i tråd med hva han anså som det overordnede målet; å forsvare den gamle tro mot de kjetterske lutheranere og kirken mot danskene. I en umulig situasjon var han en tragisk helt snarere enn en vinglete og svak politiker.
Allerede abonnent? Logg inn