Feil, sludder og vås – hevder utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i en kronikk 13. november – og viderefører en etter hvert etablert praksis med å avfeie de aller fleste som ikke deler hennes syn. Omfanget av hennes deltakelse i offentlig debatt er det ingenting å si på. Hennes «dialog» med organisasjons-Norge har imidlertid stivnet i en repetisjon av egne standpunkter presentert i angrep-er-det-beste-forsvar-stil. «Vår Hilde» sa daværende generalsekretær i Redd Barna, Tor Elden, da han introduserte Hilde Frafjord Johnson på et møte om utviklingspolitikk etter at hun for første gang var utnevnt til minister i 1997. Hun ble tatt varmt imot av datidens vaktbikkjer i norsk utviklingspolitikk, som ønsket den unge, engasjerte og kunnskapsrike ministeren velkommen. I dag er dessverre relasjonen mer enn anstrengt, slik språkbruken i hennes kronikk også vitner om. Hennes kronikk – «Farse om fattigdom» ? er et tilsvar på et lengre portrett av henne i KK 30. oktober, med bl.a. intervju med undertegnede. Jeg skal bare svare for tre av de 16 påstandene hun har avvist som «feil» som i hovedsak kan tillegges meg. Hennes iver etter å avsløre feil blir unektelig noe underlig når to av mine «feil» slett ikke var ment som kritikk. Påstandene hun viser til er at:? Ministeren reiser ikke lenger til mottakerlandene, men til Verdensbanken og IMF og? fokuset for norsk utviklingspolitikk er flyttet fra FN til Bretton Woods.