Gleden var stor i familien Reiling i Mainz da de på denne dag – 19. november – i 1900 fikk en datter som ble døpt Anna. Faren, en antikvitetshandler, påvirket henne til å ta en utdannelse som endte med en doktorgrad om den jødiske innflytelsen på Rembrandt. Men alt som student ved Heidelberg hadde Anna begynt å skrive, påvirket av kommunistiske venner som også fikk henne inn i kommunistpartiet i 1928. Støttet av sin ungarske ektemann, forfatteren Laszlo Radvanyi, debuterte hun samme år med boka «Fiskeropstanden i St. Barbara» (norsk utgave 1930) under forfatternavnet Anna Seghers. Som jøde og kommunist forlot hun Tyskland i 1933 og bodde i Frankrike og Mexico til krigens slutt. Da slo hun seg ned i Øst-Tyskland. Hennes mest kjente roman «Det syvende kors», som handler om flukt fra en tysk dødsleir, ble utgitt i 1942 (på norsk i 1947).I ettertid har Anna Seghers navn vært skjemmet av hennes taushet under de stalinistiske kampanjene mot «avvikere» som gikk over hele Øst-Europa. Moderne feminister har også avvist henne fordi så mange av hennes romanhelter var menn. Likevel mener de fleste at hennes antifascistiske holdninger i høyeste grad har gyldighet i nåtid. Hun døde i Øst-Berlin i juni 1983.