Når man blir født med en far og en onkel som er berømte forfattere, så forplikter det. Slik følte i alle fall Klaus Heinrich Thomas Mann, som ble født 18. november 1906, det alt i barndommen. Men både faren Thomas, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1929, og onkelen Heinrich skal ha frarådet ham å gå i deres spor. Unge Klaus klarte likevel å skape seg et navn blant tyske skribenter. Og i likhet med faren og onkelen var han sterk motstander av den framvoksende nazismen. Naturlig nok valgte de tre å forlate landet i 1933. Klaus Mann var en ledende kraft i å starte emigranttidsskriftet «Die Sammlung» i Amsrweerdam før han i 1936 slo seg ned i USA. Her fullførte han blant annet romanen «Mephisto» om forholdene i Hitlers tusenårsrike. Da den kom ut i Tyskland på 1950-tallet førte den til en ti år lang rettsak som endte med forbud mot boka. Rettssaken var reist av stesønnen til bokas store opportunist, som var Manns svoger! Svogeren var kommunist før 1933, og ble like glødende nazist etter Hitlers maktovertakelse. Etterkrigstidens delte Europa skremte Klaus Mann. Den krigsfaren han følte drev ham inn i et tungsinn som i 1949 endte med sjølmord.