Laila Ulvseth skriver i Klassekampen fredag 5. november et innlegg hvor hun stiller spørsmålet hvor Kvinnefronten setter grensen for hva som er prostitusjon og ikke-prostitusjon, og mener vi ikke har gått tilstrekkelig inn i dette grenselandet og definert ordentlig hva prostitusjon er og ikke er. Kvinnefronten er en organisasjon som jobber mot kvinneundertrykking av alle slag, det være seg seksuell, politisk, økonomisk, eller kulturell. Det betyr at en rekke av de forholdene Ulvseth nevner naturlig nok blir en del av en feministisk diskusjon hos oss, fordi de forholdene hun trekker fram er problematiske på ulike måter. Kort sagt: Hvis kvinner må leve i ekteskap eller parforhold som ikke er bra for dem, så er det en viktig feministisk kampsak at kvinner skal få muligheten til å gå ut av slike forhold. Denne problematikken handler blant annet om økonomisk selvstendighet for kvinner – et av de viktigste grunnpremissene for kvinnefrigjøring. Hvis en kvinne har sex uten egentlig å ville det, så er det en viktig sak å diskutere hva det er som gjør at noen kvinner føler at de må ha sex uten egentlig å ville det. Hvilke over-/underordningsforhold gjør at slike situasjoner oppstår? Det handler også om strategier for seksuell frigjøring. For eksempel at kvinner skal kjenne sin egen kropp, at kvinner skal slippe fri fra skjønnhetstyranniet som gjør at hun blir mer opptatt av å holde inn magen enn å tenke på egen seksuell tilfredsstillelse. Det handler om frihet fra seksualisert undertrykking for eksempel representert ved mye pornografi, for å nevne noe. Om en kvinne blir betalt for av en mann på byen, så er det et problem hvis det ligger føringer der som gjør at hun da føler et press på å ha sex som gjenytelse. Dermed er vi tilbake til økonomisk selvstendighet som løsning. Jeg vil si at de ovennevnte forholdene er problematiske, og at det ligger mange ulike feministiske saker å jobbe med der. Men at alle disse problematiske forholdene skal defineres som prostitusjon, går jeg ikke med på. Hvis alt som ikke er «ekte kjærlighet» defineres som prostitusjon, så alminneliggjøres prostitusjonen, og det er uheldig. Men hva er så prostitusjon? For det første: Kvinnefronten skiller ikke mellom mannlig prostitusjon og kvinnelig prostitusjon – vi mener det i utgangspunktet dreier seg om de samme maktforholdene som gjør at noen kan kjøpe tilgang til andres kropper. For det andre: Vi definerer prostitusjon som at noen kjøper seg tilgang til en annens kropp for penger. Det betyr at også kvinner kan være horekunder (selv om det riktignok er mer et marginalt fenomen). Kvinnefronten sier ikke at all prostitusjon er vold mot kvinner, men at prostitusjon er vold mot kvinner. Prostitusjon er et resultat av maktforholdet mellom kjønnene, og et hinder for et likestilt samfunn. Vi må se de strukturelle maktforholdene, og se på prostitusjon ut fra det. De strukturelle forholdene medfører at det (stort sett) er menn som (stort sett) kjøper kvinner. Dette trenger ikke å bety at den enkelte prostituerte definerer seg selv som offer, akkurat som at jeg ikke definerer meg som offer selv om jeg som kjønn er undertrykt i samfunnet i dag.