«Det er saksen, mor, den håndhilser ikke», skriver Georg Johannesen i et dikt. Jeg hadde ikke forventet at Kvinnefronten skulle hilse mitt innlegg (Klassekampen 1. november) for en mer intellektuelt fundert feminisme. Men å sakse vilkårlige biter fra innlegget, slik Marit Kvamme gjør i Klassekampen 8. november, skaper bare et fragmentert, og særs subjektivt virkelighetsbilde. Jeg skriver som feminist. Som sosialist. Men først og fremst som fritt tenkende subjekt. Derfor ønsker jeg å bidra i debatten som setter politisk agenda for hvilken feminisme vi vil ha. Det er også derfor jeg mener at å klage inn en kvinnelig fotografs selvportrett, et bilde med sterk kunstnerisk valør, er misforstått feministisk praksis. Riktignok kan jeg enes i at sammenhengen mellom rumpe og sofa ikke nødvendigvis er soleklar. Men at bruken av fotografiet hvor en naken kvinne skues delvis bakfra er spekulativ, er en i seg selv spekulativ påstand. Å lese prostitusjonsmotiver inn i bildet, vitner om en elementær mangel på billedforståelse. Det blir en slags vulgær sosialrealisme som ikke passer dette tilfellet.