Laila Ulvseth etterlyser i Klassekampen 6. november en definisjon av prostitusjon. Hele innlegget hennes bærer preg av at hun ser kvinners sexliv som noe de gir bort i bytte mot noe annet. Hun går i den fella så altfor mange har gjort før henne (selv om det er lenge siden sist jeg så noe slikt), nemlig å sammenligne all kvinnelig seksualitet med prostitusjon. Ulvseth spør om det ikke er prostitusjon når en kvinne blir spandert middag på og deretter har sex med mannen. Hun antar da at kvinnen har sex med mannen fordi han spanderte middag, ikke fordi hun selv har lyst å ha sex med han. Kvinner som har sex med sin partner for husfredens skyld blir også nevnt. Ulvseths tanker om at kvinner bruker sex som byttemiddel er ikke fremmede tanker i vårt samfunn, men dette betyr ikke at all kvinnelig seksualitet er prostitusjon. De fleste kvinner ønsker å ha et sexliv, ikke for å bli forsørget av en mann, men fordi det har en verdi i seg selv for kvinnen, likeså som for mannen. Når det er sagt er Ulvseth inne på et viktig felt. Det er fremdeles slik i vårt moderne samfunn at kvinnekroppen og seksuelle tjenester den kan tilby blir sett på som et byttemiddel og et salgsobjekt. Dette synet er det ikke bare menn som har, men også en del kvinner blir påvirket av et slikt syn, og kan føle at de «skylder» et samleie til en mann som har gjort noe for dem. Dette er viktig å bekjempe, men Ulvseth forståelse av at kvinners sexliv er noe de gir til menn og ikke noe de selv har bidrar ikke til dette.