Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Oppløsningens forteller

Da Robert Edler von Musil ble født 6. november 1880 i Klagenfurt var Østerrike forsatt et keiserrike. Og den tyskspråklige kulturen fra Wien, Berlin og Praha ble ennå ansett å være idealet for dannede mennesker. Unge Robert ble derfor grundig skolert i disse ideene. I tillegg fikk han, etter et nervøst sammenbrudd som tolvåring, opplæring på flere militærakademier. Erfaringene herfra ble brukt i hans første bok «Unge Törless» fra 1906. I 1908 tok han også en doktorgrad i Berlin på filosofen Ernest Mach. Musil var soldat i første verdenskrig fra 1914-16. Fram til 1918 var han redaktør av en militæravis og seinere ansatt i forsvarsdepartementet. Heltidsforfatter ble han fra 1920. Da begynte han å skrive sine historier om kulturforfallet i det habsburgske keiserriket i årene før verdenskrigen. Robert Musils hovedverk ble «Mannen uten egenskaper» som han påbegynte i 1930 og holdt på med til han døde i 1942 i Geneve. Dit hadde han og hans jødiske kone flyktet i 1938 da nazistene marsjerte inn i Wien. Verket, som kom i sin endelige utgave i 1953, ble egentlig aldri helt ferdigskrevet fra Musils hånd. Det blir likevel rost som en fornyelse av romanen og fikk stor betydning for debatten om en tidsmessig romanform.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen