Fra jeg var liten jente som med nød og neppe rakk opp til kassa-apparatet jobbet jeg ofte på den lille bensinstasjonen der jeg er født og oppvokst, og jeg skjønte ganske raskt at service-yrket ikke er noe for meg. Jeg kan knapt tenke meg en mer krevende bransje: Motta kommandoer og smil tilbake. Gang etter gang etter gang, kunde etter sur kunde etter masete kunde. Uansett eget humør, kjærlighetssorg eller dagsform: Smil, vær høflig, vær glad-tra-la-la. Strekke seg etter røykpakker, løpe etter spylervæske, overhøre påtatte sukk fra folk bak i køen hvis det gikk litt sakte, motta hånlige kommentarer fra unggutter som sa noe om «ikke mest spennende jobben du har, haha» når man serverte dem pølse nummer fire, og samtidig måtte stå der i en slags uniform som så ut som den var designet av mennesker som kun ville meg vondt.