Se for deg følgende dilemma: Du er troende muslim og skal overholde ramadan. Du får verken spise, drikke, røyke eller ha sex mens sola skinner. Problemet er bare at det er midnattssol der du bor. Hva gjør du? En sommer for noen år siden hørte jeg et radiointervju med en letter lattermild muslim som befant seg i denne eksotiske situasjonen. Nymånen er et kjent islamsk symbol, som for eksempel er å finne på toppen av minareten eller moskekuppelen, der den peker ut bønneretningen mot Mekka. Nymånen er viktig i islam fordi kalenderen følger månefasene, og en måned varer fra nymåne til nymåne. Selve månedene forskyves imidlertid hele tiden i forhold til årstidene fordi de tolv månerundene mangler 10-12 dager på å fylle et helt år. Vi er nå inne i islams niende måned ramadan, som startet med nymånen 15. oktober og varer frem til vi igjen ser nymånen 14. november. Da avsluttes faste måneden med den store festen Id al-Fitr. Alle pynter seg selv, sine hjem, gir barna gaver og nyter god mat sammen med familie og venner. Det var under ramadan at erkeengelen Gabriel åpenbarte seg for profeten Muhammed og sa at han var utvalgt til å motta Allahs ord. I dagene som fulgte mottok Muhammed så budskapet som nå er kjent som Koranen. Både islam og kristendommen er såkalte åpenbaringsreligioner. Mens det er Kristus som er Guds åpenbaring, er det Koranen som har denne plassen i islam. Når det gjelder status som Guds åpenbaring til menneskene skal Koranen altså ikke sammenlignes med Bibelen, men med Jesus Kristus. Det finnes kristne fasteforskrifter i forbindelse med både jul og påske. Dette for å ære Kristi fødsel og oppstandelse. Og muslimer faster under ramadan for å ære Allah og hans åpenbaring Koranen. Men hva med dem som faster under midnattssola? Islam er en verdensreligion, med et enormt, 1400 år gammelt tolkningsapparat. Selvfølgelig er det regler for denne situasjonen også. Det har blitt foreslått at de som befinner seg nærmere polene en 45. breddegrad skal følge soloppgang og solnedgang herfra. (Selv om mange muslimer i den norske november-ramadan, velger å følge den faktiske sola.) Det er faktisk ikke selve soloppgangen det dreier seg om. Den kjente muslimske tenker al-Ghazali la på 1100-tallet vekt på at avholdenhet fra mat, drikke og sex bare er det elementære nivået av fasten. På et høyere nivå er faste en mulighet til å holde kroppen borte fra synd. Enda et nivå opp er faste en måte å holde hjertet og sinn unna uviktige og jordiske gjøremål. Slik at man kan konsentrere seg fullt og helt om Gud. Mer moderne framholder Abu al-A`la Mawdudi (d.1979) at en måneds faste hvert år trener mennesket individuelt og det muslimske samfunn kollektivt, til fromhet og selvkontroll. På et dypere plan dreier faste seg altså ikke om mat. Diettregler er et religiøst virkemiddel som fremmer innsikt. Men den troende må selv velge å ta innover seg dette perspektivet. På sitt beste er ramadans ubehag en effektiv teknikk for å temme det umettelige menneskelige begjæret. Jeg mener dette er en øvelse også ikke-muslimer kunne ha godt av. Både individuelt og som samfunn. Inspirert av ramadan kunne vi kanskje gjeninnføre den tradisjonelle julefasten i adventstiden? Helene Næss er religionshistoriker og skriver om religiøse spørsmål hver tirsdag i Klassekampen.