I Klassekampen 19. oktober, under overskriften «Lobbyistene tar makta» uttrykker Heidi Skjeseth hvordan hun, etter en «guidet tur i EUs lobbyjungel», finner lobbyvirksomheten i EU både udemokratisk og forvirrende. Hennes angrep på lobbyistene viser hvor forvirret hun egentlig er. «Ingen vet hvem som jobber for hvem», skriver hun. Feil. Bellona har lobbet i Brussel de siste ti årene og aldri har noen vært i tvil om hvem vi er eller hva vi jobber for. Bellona jobber aktivt for å dra nytte av den arenaen EU representerer som Europas premissleverandør og beslutningstaker for miljøet. Vi arrangerer høringer og workshops hvor parlamentarikere, ansatte i de andre EU-institusjonene, interesseorganisasjoner og næringsliv møtes for å komme i dialog, utveksle meninger og identifisere langsiktige løsninger for miljøet. At det er behov for oss i Brussel er innlysende. Rom ble ikke bygd på en dag og verdens største byggeplass for demokrati trenger alle de innspill og råd den kan få på veien. Det er positivt at Skjeseth tar miljøets side og argumenterer med at 140 mot 1 er feigt, men at «lobbyistene tar makta» er ikke riktig. Vi skulle selvsagt ønske at det var flere miljølobbyister i Brussel, akkurat som vi ønsker det samme i Oslo. Men antall lobbyister bestemmer ikke utfallet på lovgivningen. Det er i argumentene «makta» ligger, og Bellona har vist at vår kompetanse på miljøfronten har bidratt til å endre EUs regelverk. EUs omfattende reform for kjemikalieindustrien er nettopp en slik sak. Selv om vi skulle ønsket et strengere regelverk enn det som er foreslått, er saken likevel en suksess for miljølobbyingen. Det er direkte feil når Skjeseth skriver at det bare er èn miljøorganisasjon som lobber i denne saken. Miljøparaplyorganisasjonen EEB, hvor Bellona sitter i styret, har bidratt sterkt til at CEFS, kjemi-industriens europeiske forbund, er i harnisk over lovforslaget. Mange hoder har rullet blant deres lobbyister og miljøsiden vinner simpelthen fordi vi har de beste argumentene.