Helt ærlig nå: holder du ikke bittelitt grann med al-Qaida? Blir du ikke ørlite grann oppildnet – innerst inne, dit ingen andre har innsyn – når du hører at de har lykkes med enda en aksjon? Jeg innrømmer det: jeg holder med al-Qaida. Jeg gleder meg over deres sporadiske fremganger, skuffes tilsvarende over deres mange tilbakeslag. Ja, riktig nedslått kan jeg bli, på en dag da noen oppesen myndigheter her eller der hevder å ha ødelagt en celle (der gikk den bomben fløyten); motsatt løftet på humørfylte vinger på dager da den (cellen) rekker å sprenge før den selv blir sprengt.