Om en drøy måned kan vi feire ti-årsjubileet for folkets andre nei til EU. Det er en god anledning til å gjøre opp status, se på sine gamle argumenter og vurdere nye som følge av utviklingen. Siden 1994 har EU utviklet seg med sjumilssteg, gjennom en rekke traktater som omfatter stadig flere politikkområder. EU er blitt utvidet og EU får sin egen grunnlov. Ved hvert EU-parlamentsvalg har valgdeltakelsen blitt lavere, og arbeidsledigheten har etablert seg på et gjennomsnitt på rundt ni prosent. Den økonomiske og monetære unionen (ØMU) er innført, og den politiske og økonomiske ensrettingen har økt. EU har vært rammet av en rekke store korrupsjonsskandaler; en av dem førte til hele EU-kommisjonens avgang. Velgerne i våre nærmeste naboland har stemt nei til ØMU og mer union. Tida har vist at skremselspropagandaen om hvor ille det ville gå med Norge hvis vi sa nei til EU, har slått feil. Til tross for dette er det tilsynelatende ikke en eneste framtredende EU-tilhenger i noen av ja-partiene som er blitt i tvil om eget standpunkt. Det kan synes som om EU-tilhengerne i Norge er tilhengere av EU uansett hva EU gjør, og uansett hvilken retning EUs utvikling går i. Det er fristende å stille spørsmålet: Når vil den første framtredende EU-tilhengeren (fra et ja-parti) søke inn i tenkeboksen? Eller er tenkeboksen virkelig kun forbeholdt dem som stemte nei i 1994? I så fall er det grunn til å hevde at det er ja-sida – og ikke nei-sida – som er lengst nede i skyttergravene, mens mange nei-folk revurderer sine standpunkter. Vi har selv vurdert vårt EU-standpunkt i lys av utviklingen etter 1994. Vår konklusjon er at argumentene mot norsk innlemmelse i EU er blitt flere og bedre på disse ti årene. Sammen med to andre sosialdemokrater, Anne Marit Bjørnflaten og Tore Sandvik, har vi skrevet boka «Et nytt nei», som kommer på Spartacus forlag i slutten av november. Der går vi grundig gjennom status for den norske EU-debatten, og viser hvordan argumentene mot EU-medlemskap bare har blitt sterkere og flere i de ti årene som har gått. De viktigste stikkordene er handlefrihet, demokrati og solidaritet.