Artikkelen «CIA og den abstrakte kunsten» av Rolf Bradland i Klassekampen 5. oktober, trenger en kommentar. Først og fremst savner jeg kildehenvisninger. De synspunkter som presenteres om CIA og den abstrakte ekspresjonismen er nemlig ikke noe Braadland selv har klekket ut. De blir omfattende presentert i den engelske forfatterinnen Frances Stonor Saunders interessante verk «Who paid the Piper. CIA and the Cultural Cold War» (Granta Books, London 1999).Av hensyn til leserne burde vel dette vært nevnt. Spesielt fordi hun gir en så bunnsolid dokumentasjon av CIAs manipulering av amerikansk og vesteuropeisk kultur under den kalde krigen. Noe Braadland må ha tatt utgangspunkt i. På den annen side trekker Braadland også for bastante konklusjoner av Saunders dokumentasjon. Hun hevder aldri at det finnes noen kontraktmessige bånd mellom CIA og den abstrakte ekspresjonismens kunstfaglige støttespillere. Dessuten var CIA i utgangspunktet lite interessert i denne kunstformen som propaganda. Den var jo helt intetsigende. Pådriverne overfor CIA var i denne sammenheng kunstfaglige eksperter og ditto interesserte finansfolk. At de fleste av dem på et aller annet vis var koblet til CIA, er en kjensgjerning, og avgjort en mulighetsbetingelse for å få markedsført den abstrakte ekspresjonismen med større slagkraft og økonomisk utbytte. Den kunstinteresserte finanseliten gjorde her et mesterlig grep og forente penger og politikk på en meget lukrativ måte.