Første gang jeg feiret Halloween (det var i fjor) fikk feiringen en naturlig avslutning da de to små spøkelsene i mitt følge stod ansikt til ansikt med sin største frykt; de ble brutalt nedbjeffet av en kjempehund. Ikke vet jeg om naboene hadde gått tom for søtsaker, eller om de bare var lei av rennet. Men utrykket «ugang eller godteri» som ungene ropte når døra ble åpnet fikk definitivt en ny mening. I årene etter den irske hungersnøden i 1845-46 ble Halloween en nasjonal festdag i USA. Irene som utvandret tok med seg sin kristne versjon av det gamle keltiske nyttårsritualet Samhain. Halloween feires kvelden før «Allhallows Day» ? Allehelgensdag – som er 1. november. Dette er den katolske messe for de dødes sjeler. Kelterne var en jordbrukskultur og mytologiserte årets syklus. Nyttårsnatten markerte begynnelsen på vinteren og var et spesielt farlig tidspunkt på året. Denne natten var skillet mellom menneske og åndeverdenen ødelagt, og spøkelser og demoner kom lett inn til menneskene. De på sin side kunne tre inn i åndeverdenen og for eksempel se sin egen fremtid. Kelterne ofret mat – muligens også mennesker – på store bål for å blidgjøre åndene som trengte inn i verden. Dette matofferet ble etter hvert til katolske sjelekaker. Disse ble gitt til tiggere på Allehelgensdag, mot at de skulle be for døde slektninger. Etter hvert som skikken svant hen ble det vanlige borgere, festglad ungdom og til sist barn, som gikk fra dør til dør for moro skyld. Den dag i dag dramatiserer de åndene fra «den andre siden» som håver inn gode saker slik at de ikke skal gjøre skade. Halloween ligner veldig på den norske julebukken. Barn og unge kler seg ut før nyttår i skumle kostymer og går fra hus til hus for å skremme og samle snop. Om julebukken er knyttet til en hedensk nyttårsfest, eller om det bare ligner fordi temaet er universelt, er umulig å si. I enhver syklus finnes det et punkt som markerer både begynnelse og slutt på samme tid. I folklore og myter verden over symboliseres dette punktet med bilder av død og oppløsning. Vi har en kjent parallell i døgnets syklus; akkurat klokken tolv kommer spøkelsene fram. Det er lettere å dramatisere livets paradokser, enn å forklare dem rasjonelt. I Halloween tematiseres forholdet mellom orden og kaos. Og det motsetningsfylte i at det ofte er det vi er reddest for som gjør at vi finner fotfeste. Det er synd at det bare er handelsstanden som tar denne symboliserende siden av mennesket alvorlig. Det essensielle i Halloween er ikke at det selger utrolig bra. Barn trenger hjelp til å dramatisere sine egne gruoppvekkende og grensesprengende opplevelser, ikke bare overlates i leketøysindustriens klør. Det går an å opptre som monsteret under sengen, og slik skremme vannet av naboen. I USA er barn for eksempel ofte utkledd som den sittende president. Her hjemme kan man lage en horrormaske som forestiller rektor eller arbeidsgiver. Jeg tror også voksne mennesker også kunne ha godt av å hengi seg til denne hedenske festen. Og se om de får ugang eller godteri tilbake.