Det er sjelden dagsaviser skriver om leksika, derfor er det fint at Klassekampen skriver om den nye utgaven av CAPLEX (19.09.2004). Men artikkelen er ganske grunn og fokusert på overflatefenomener. Jeg begynte som leksikonredaktør i Cappelen i 1985. Da var forlaget på slutten av utgivelsen av sitt 10-binds leksikon. Hjernen bak dette var Waldemar Brøgger. Han var redaktør for det første ettbindsleksikonet til Cappelen i 1955, og dessuten hovedredaktør for Combi (1969-70) og Media leksikon 1977-79. Tibindsverket var også sterkt preget av redaktørene Gro Stangeland og Elvy Røkke, som tok over for Brøgger. Da jeg begynte fantes det altså en stor leksikontradisjon i Cappelen. Min oppgave ble å omdanne den store informasjonsmengden til en virkelig database som kunne analyseres og bearbeides ved hjelp av datateknologi. Derfor innførte jeg PC-er i redaksjonen, og sammen med kollega Erik Nordby gjorde jeg en analyse av informasjonsmengden i leksikonet. Dette arbeidet gjorde at vi alt i 1987 kunne lage et av verdens første leksika på CD-ROM. Jeg begynte da også å jobbe med muligheten for å utgi multimedialeksikon på CD, noe som ble realisert første gang i 1991. Vår analyse av leksikonbasen viste at den hadde slagsider, ikke så mye i den enkelte artikkel, som i utvalgskriteriene. Siden Cappelens leksikon var et norsk leksikon, hadde som ventet alt som hadde med Norge å gjøre forrang. En kan gjerne si at dette er nødvendig. Men det fører nødvendigvis til en perspektivforskyving som kan forsterke fordommer og svekke innsikt i andre kulturer. Dette er et standardproblem fra leksikografiens barndom. Cappelens leksikon var basert på et fagkodesystem som bygger på Dewey-systemet som bibliotekene benytter seg av. Det er et titallssystem som deler verdens kunnskap inn i ti hovedgrupper, ti undergrupper i hver hovedgruppe og så videre. Dette ble utviklet av den amerikaneren Melvil Dewey på 1870-tallet. Og naturligvis var han et barn av sin tid. Vesteuropeiske språk pluss gresk og latin tar åtte av de ni spesifikke fagkodene for språk. Det gir ganske spesielle briller å se verden gjennom. På samme vis inntar kristendommen sju av ni fagkoder for religion. Deweys system er kort sagt skapt av en hvit mann i annen halvdel av det nittende århundre i den angloamerikanske, kristne kulturkretsen. Når så leksikalske verk, som Cappelens leksikon, overtar denne grunnstrukturen, så vil det med nødvendighet prege kunnskapsuniverset. Blant annet var det helt åpenbart vanskeligere for en indonesisk eller japansk forfatter, uansett kvalitet, å komme inn i verket enn for en middelmådig amerikansk filmstjerne. Småplasser i England framsto også som langt viktigere enn millionbyer i Kina eller India. Og menn var naturligvis mye viktigere enn kvinner. Erik Nordby og jeg bestemte oss for å gjøre noe med dette. Vi valgte bevisst ut fagkonsulenter som kunne skaffe fram flere biografier fra Afrika, Latin-Amerika og Asia, og fra Øst- og Sør-Europa. Vi kunne juble når vi økte tallet på portugisiske biografier fra la oss si 12 til 20, eller når vi fikk japanske forfattere på banen i langt større grad enn de hadde vært før. Vi så etter kvinner som var blitt oversett av tidligere redaksjoner og vi fikk inn kjernebegreper fra ikke-kristne religioner. Vi satte oss fore at de nye oppdagelsene innen biologi, genetikk og økologi skulle med på en kvalitativt ny måte. Sur nedbør, skogdød og ørkenspredning ble leksikalske begreper, og ikke helt uten kontroverser. Jeg ble skjelt ut av en professor på landbrukshøgskolen, ikke fordi jeg var kommunist, men fordi jeg ville bruke en fagkonsulent som var opptatt av sur nedbør og skogdød. Da Cappelen ikke tok sjansen på å lage et nytt stort leksikon, satte vi oss fore å bygge om leksikonbasen til et ettbinds leksikon, og ga det navnet CAPLEX. Ledelsen i Cappelen prøvde to ganger å legge ned hele leksikonet, men vi klarte å redde det ved hjelp av gode argumenter og hardt arbeid. CAPLEX ble et veldig kraftig merkenavn, og det er jo morsomt å se at det lever videre i et nytt århundre. Og i bunnen av den nye utgaven ligger naturligvis den databasen vi skapte rundt 1990. Derfor blir det litt pinlig når redaktør Solveig Wikstrøm snakker nedlatende om sine forgjengere.