Hva skal vi med Finn Jarle Sæle i Dagen når vi kan få Jon Hustad i Klassekampen? (se KK 14. oktober, s. 2) Ulike metoder for abort og prevensjon har vært kvinners kunnskap i uminnelige tider og i alle kulturer. Denne kunnskapen og den styrken det gir kvinner, som gruppe og enkeltindivider, er årsaken til undertrykking og overgrep begått av de institusjonene, religiøse og statlige, som menn har lagd for å styrke patriarkatet. Hustad føyer seg pent inn i rekka av slike menn når han avslutningsvis lirer av seg følgende kraftsalve: «Nei, eit kvart individ som overveg abort som alternativ bør vite at dette er eit djupt eksistensielt val som kan påføre vedkomande store smerter, nett fordi det er så vanskelig kan forsvarast i noko anna enn i rein individualisme.» Fra 1960 finnes det en god offentlig oversikt over utførte legale aborter i Norge, og etter 1. januar 1979 har det ikke blitt utført illegale aborter her i landet. Vi kan si at vi har en fullstendig oversikt. Antallet kvinner som tar abort ligger stabilt mellom 13.000 og 15.000. Fødselstallet ligger stabilt mellom 55?60.000. Myten om at kvinner som tar abort sliter med anger og sorg blir stadig gjentatt, men er ikke dokumentert i god forskning (etterprøvbare undersøkelser). Derimot finnes det gode undersøkelser som viser hvordan kvinner i Norge takler avgjørelsen om abort, som undersøkelsene Finn Egil Skjeldestad har gjort i Trondheim (Tidsskrift for Den norske lægeforening nr 19 1994, 114: 2276 – 9). Vi kan jo også gjøre et tankeeksperiment og tenke oss hvilken betydning det hadde hatt for kvinners psykiske helse om påstandene Hustad viderebringer hadde hatt rot i virkelig kunnskap. Den store delen av befolkninga (les 70?75.000 kvinner) som hvert år velger mellom abort eller fortsatt svangerskap er klar over at begge valga påvirker resten av livsløpet til henne som tar avgjørelsen. Kvinner har moralsk og etisk kapasitet til å treffe valg om abort eller fortsatt graviditet, og gjør det. De som føler behov for å forsvare valget om abort har sjølsagt et videre spekter av etiske, moralske og praktiske grunner enn bare individualisme.