9. oktober kunne Klassekampen melde at bibliotekene kan bli tvunget til å kutte i sine bokinnkjøp med den nye bokbransjeavtalen. Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen har foreslått å kutte bibliotekenes innkjøpsrabatt fra dagens 20 prosent til 12,5 prosent. Unnskyldningen har vært at dette er regjeringens krav til lik rabatt for alle. Samtidig ville forlag og bokhandler tjene på å selge bøkene dyrere til landets folkebibliotek. Om bibliotekene skal kunne opprettholde dagens innkjøpsnivå, vil det ifølge Biblioteksentralen kreve flere millioner kroner i ekstrabevilgninger. Med dagens åletrange kommunebudsjetter sier det seg selv at dette er penger man kan se langt etter. Siden 1986 har kommunene stått helt fritt, midler til bibliotek er ikke øremerket på budsjettene. Salderingspost er det noe som heter. Biblioteksentralen og Norsk Bibliotekforening har tatt saken opp med Kommunenes Sentralforbund og Kulturdepartementet. I et møte med departementet kommer det fram at det aldri har vært et politisk ønske å svekke bibliotekene. 14. november er bokhandlernes og forleggernes endelige frist for å utarbeide den nye bokbransjeavtalen. Da forventer Bibliotek-Norge at rabatten på 20 prosent er på plass igjen. Den forventningen slutter vi oss til. Biblioteksentralen gir uttrykk for at det er uheldig at bare Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen forhandler om en avtale som bestemmer vilkårene for hele bransjen. Det er et godt poeng. Det er påfallende hvor stille det har vært rundt en avgjørelse som vil ramme bibliotekene og leserne hardt. For den kommersielle delen av bokmarkedet, derimot, skorter det ikke på engasjement, verken hos politikere, forhandlingsutvalg eller media.