Robert Service «Lenin. En biografi» Oversatt av Bertil LundN.W.Damm & Sønn 653 s. Det er ikke hver dag det utgis bøker om russisk historie i Norge, og sånn sett er utgivelsen av Robert Services «Lenin. En biografi» en begivenhet. Mange vil ha utbytte av å lese boka, selv om det også er mulig å stille seg kritisk til sider av den. Robert Service, professor ved Universitetet i Oxford, er blant annet forfatter av det monumentale verket «Lenin: A Political Life» (1985-1995). Hans nye bok om Lenin (utgitt på engelsk i 2000) er lagt an som en bred biografi der også barndom og familieliv trekkes inn i fullt monn. I sovjettida ble de mer pinlige og kompromitterende sider ved privatlivet til sovjetstatens grunnlegger holdt skjult for offentligheten, men dette stoffet er nå tilgjengelig for forskere. Vi har åpenbart å gjøre med en trend, for i boka «Stalin: The Court of the Red Tsar» (2003) utdyper en annen britisk historiker, Simon Sebag Montefiore, vår forståelse av Stalins personlighet gjennom en lignende metode. Han har reist rundt i Russland og intervjuet et stort antall personer som kjente Stalin privat – og dette har gjort det mulig å tegne et nytt og på flere måter overraskende bilde av Lenins etterfølger. Den private avdelingen er også utvilsomt den mest interessante delen av Robert Services Lenin-biografi. I sitt syn på Lenin plasserer Service seg et sted mellom to ytterligheter: På den ene siden de forfatterne som alltid er villig til å la tvilen komme tiltalte – det vil si Lenin – til gode, på den andre siden dem som ser på ham som en psykopat som bare var opptatt av å dominere og drepe. Det kan nok være at Service står nærmere de siste enn de første, for det er utvilsomt de negative trekkene ved Lenins personlighet som får mest oppmerksomhet i denne boka. Dette var ifølge Service karaktertrekk som ble formet i Vladimir Uljanovs (Lenins) barndom, da han vokste opp i byen Simbirsk ved Volga som sønn av en framgangsrik skoleinspektør/skoledirektør under de beste materielle forhold. Han var en usedvanlig begavet ung mann, men de sosiale antennene var visstnok dårlig utviklet. Den unge Lenin opplevde seg selv nærmest som ufeilbarlig og hadde vanskelig for å innrømme feil. Det kan forklare at han ikke hadde noen nære venner, og selv innenfor sin egen familie var han en einstøing. Kvinnene i familien følte at han trengte ekstra omsorg, og Service mener Lenin gjennom hele livet ble bortskjemt av mora og søstrene, senere også av Nadezjda Krupskaja, hans hustru – og Inessa Armand, hans elskerinne. Vladimir Lenin var, ifølge Service, en lite tiltalende person som helt og holdent levde for sine egne abstrakte ideer, fjernt fra virkelighetens verden. Det hjalp lite at han også var en meget pertentlig mann, som omgav seg med en ulastelig orden og satte sin ære i at blyantene alltid var pent spisset. Når han arbeidet ble han irritert av den minste lyd, og selv når han var alene på kontoret listet han seg lydløst omkring i rommet for liksom ikke å forstyrre sin egen person. Drivkraften bak mye av hans intellektuelle virksomhet var uløste traumer fra barndommen, skal vi tro Robert Service. Han legger særlig vekt på at Lenins eldre bror, Aleksandr, ble hengt for sin delaktighet i et komplott for å drepe tsar Aleksandr III i 1887. Dette skapte hevntanker hos den unge Lenin og gjorde ham nærmest besatt av tanken på å ødelegge den verden som hadde gjort ham og hans familie urett. Ja, hevntankene og andre personlighetstrekk hos Lenin dannet mye av grunnlaget for framveksten av bolsjevismen, for Lenins strategi for Oktoberrevolusjonen og den råskapen han la for dagen i arbeidet med å konsolidere sovjetmakten. I noen av sine brev og telegrammer avslører Lenin en slik blodtørstighet at Stalin ikke tillot at de ble offentliggjort selv under Den store terror i 1937-38. Services hovedkonklusjon blir at Lenin ble drevet mer av lidenskap for ødeleggelse enn av kjærlighet til proletariatet.