Den nye romanen heter «Alt som er». Den har et visst tematisk slektskap med den forrige romanen til Bildøen, den flotte «Landfastlykke» fra 2001. En roman som liksom løfta romanforfatteren opp i samtidslitteraturens æresdivisjon, avdeling prosa. Gode anmeldelser av det slaget, du vet, som minner om kanonisering. Men ikke bokklubbok. Det skjedde først nå. Med den nye. Med «Alt som er». Og vi skal komme tilbake til det. Men først må vi litt inn i boka. Inn i oppbygging. Innhold. Utspring. Det er gode ting å snakke om, merker en når en snakker om det, og i et kanskje godt øyeblikk tenker jeg at den mest humane meninga med en roman er at vi på grunn av den får snakket om vår egen oppbygging, eget innhold og utspring.