Magnus E. Marsdal og Bendik WoldTredje venstre – for en radikal individualismeForlaget Oktober251 siderMagnus Marsdal og Bendik Wold er ikke de eneste som har fått igjen motet, optimismen og kampviljen gjennom nyhetene fra demonstrasjonene mot Verdensbanken i Seattle 30. november 1999. Bedre enn de fleste har de to vært i stand til å bearbeide opplevelsen av at høyrebølgen ikke var uovervinnelig, og at en ny, «tredje» form for venstrebevegelse kunne organiseres og vinne fram. Men som en del andre av oss som ikke tror at «historien er slutt», er de langt bedre til å beskrive konsekvensene av markedsliberalismens hegemoni enn til å stake ut mulige veier til «en annen verden».Forfatterduoens bilde og kritikk av nyliberalismen er et mesterstykke, og særlig deres produktive utnyttelse av Thatchers berømte banale utsagn om at hun ikke var i stand til å se noe samfunn, men bare individer og familier. Deres tekst er effektiv som redskap til å endre lesernes bevissthet, fordi den er så lite aggressiv, og fordi den ikke demoniserer motkreftene. Tall brukes på en lite påtrengende og instruktiv måte, som når de forteller at den nordamerikanske arbeiderklassens reallønn ble redusert med 19 prosent gjennom den siste fjerdeparten av det 20. hundreåret, samtidig som to tredeler av dem som veldedige organisasjoner må hjelpe med mat, faktisk har jobb. De er også i stand til å fortelle oss hva slags mening disse tallene har: Makt er slik fordelt i USA at en tallrik kupongklipperklasse er i stand til å øke sin formue i rekordtakt, mens arbeidsfolk i by og bygd betaler gildet.