Supermann er død. I går gråt jeg under den røde dyna. Før jeg tok på meg den blå trikoten mens jeg hveste en S for alle knuste guttehjerter. Nå er vi alle Kent. Ingen telefonkiosk kan forandre på det. Da Lois Lane døde fløy Supermann tilbake til fortida og forandret historien. Løftet henne opp fra avgrunnen som hadde åpnet seg under føttene hennes. Vil Lois fly like fort for Supermann? For et liggesår? Ingen kan vel fly fra et koma? Spurte deg et spørsmål. Du behøver ikke svare. Jeg trodde det hadde blitt så tungt som det kunne bli, for å sitere Flaming Lips. Men det er ikke bare de som venter på Supermann på en dag som denne. Jeg nynner sangen deres mot en supermannblå himmel: Is it overwhelmingTo use a crane to crush a fly?