Det virker som om ingen sportsjournalist med ambisjoner har noe høyere ønske enn å kunne referere en idrettsprestasjon som «historisk». Det har dessverre vist seg like sikkert som at politiske journalister er samstemmig enige med regjeringene og stortingsflertallet om alle viktige spørsmål. Det er de mest aktuelle hendingene som sportsjournalistene omtaler som «historiske», ofte hendinger som ikke er mer enn et par sekunder gamle. Men hvorfor er noen prestasjoner mer «historiske» enn andre som faktisk også har forekommet? For eksempel en fullført 10.000 meter på bane i 1971 på rundt 41 minutter i et offisielt tillyst og gjennomført friidrettsstevne? Og hvis Hårfagres samling av Norge var «historisk», hvorfor var ikke alle de andre mislykka forsøkene på samle Norge også «historiske»? Og hvorfor er noen køppfinaler mer «historiske» enn andre, eller mål i noen av dem mer «historiske» enn de mange andre mål i alle finalene? For de står jo i alle de komplette historiske oversiktene over køppfinalene! Det trengs ikke et grunnfag i historie for å forstå at sportsjournalistene er ute på svært tynn is med sitt historiebegrep. Jeg tror heller ikke at sportsjournalistene egentlig tror på det de sjøl melder for oss mediekonsumenter. Det må da være helt åpenbart at alt som faktisk har skjedd, faktisk har skjedd! Jeg må nok innrømme at jeg har dem mistenkt for at de vil påkalle og framheve oppmerksomheten om seg sjøl; at budbringeren blir minst like viktig som de som faktisk skaper den begivenheten som skal refereres. Forstått på beste måte: Det de sikkert vil fram til, er at noe vil framstå som viktigere og mer minneverdig enn noe annet, ikke bare i dag, ikke bare i morra og i overimorra, men for lang tid framover. I hvert fall for noen.