Da Nikolaj Bukharin ble født 9. oktober i 1888 var Russland ennå et jordbruksland. Med en gryende industrialisering fikk moderne ideer, som sosialismen, økt oppslutning hos arbeidere og unge studerende. Unge Nikolaj meldte seg inn i Det russiske sosialdemokratiske parti i 1906 og ble en av venstrefløyens (bolsjevikenes) ledere i Moskva. I 1910 ble han arrestert og forvist til Onega-området, men flyktet til Tyskland. Etter et møte med Lenin i Wien i 1912 ble han medarbeider i avisa Pravda og hjalp også Stalin med et manuskript om nasjonalitetsspørsmålet. Bukharin var under første verdenskrig innom både Sverige og Norge før han etter revolusjonen i 1917 havnet i ledelsen av det sovjetiske kommunistpartiet. Ved Lenins død i 1924 var det han som holdt minnetalen. Fra 1926 ledet han Komintern (kommunistinternasjonalen) Men alt i1928 ble han fjernet fra dette vervet. Nå begynte Stalin og hans krets kampen mot sine ideologiske motstandere. Leo Trotskij havnet i eksil og i partipressen økte angrepene på «høyreopposisjonen». Bukharin tok sjølkritikk og fikk fortsette i ulike partioppgaver, blant annet var han redaktør av «Izvestia» fra 1934 til han ble avsatt i 1937. Han ble ved den 3. moskvaprosessen dømt til døden og skutt 13. mars 1938.