Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vi skal kjøpe mer

Frode Rønning7. oktober 2004

Privat forbruk skal øke med rekordfart, mens kommuner og fylker må klare seg med mindre, hvis regjeringens forslag til budsjett blir vedtatt.

Offentlig sektor må fortsatt snu på skillingen, mens det private forbruket fyres opp av lav rente og lavere skatt. Det er den klare tendensen i regjeringens forslag til statsbudsjett: Neste år skal det private forbruket øke med mer enn det dobbelte av offentlig forbruk. Regjeringen hevder den tilbyr kommunesektoren (kommuner og fylker) 2,75 milliarder kroner mer enn i år, men mesteparten av dette bindes opp av utgifter til nye barnehageplasser og psykiatrien. Bare én milliard gis i frie inntekter, som kommunesektoren sjøl fritt kan disponere.

Mer til styrker i utlandet

Espen Løkeland-Stai7. oktober 2004

Utgiftene til norske styrker i utlandet økes med drøyt ti prosent i forslaget til statsbudsjett. De reelle kostnadene er imidlertid langt høyere.

Forsvaret får i forslaget til statsbudsjett økt sine bevilgninger med fire prosent i forhold til 2004 og lander på totalt 30,39 milliarder kroner. Men selv om sektoren får mer penger, fortsetter nedbemanningen – til sammen 5.000 årsverk skal bort i 2005 – og Forsvarets bygg- og eiendomsareal skal reduseres med hele to millioner kvadratmeter. Budsjettet viser tydelig den pågående og omfattende omleggingen av Forsvaret i retning mindre styrker til bruk i militære operasjoner utenfor landets grenser.

Nazismens stilretning

Torgeir Havik7. oktober 2004

Forholdet mellom arkitektur og politikk er interessant. Lars Egeland benytter monumentalbygget Prora til å knytte stilretningen funksjonalisme til nazismen (Klassekampen mandag 4. oktober). Det blir fullstendig feil for meg. Funksjonalismen vokste fram på 1920-30 tallet i flere europeiske land. En sterk drivkraft i dette arbeidet var Bauhaus – en tysk skole for mange fag med arkitektur som kjernefaget. Denne skolen utviklet seg i en brytningstid med politiske diskusjoner, og mange lærere og studenter ved skolen var sosialister, kommunister, anarkister. Bauhaus-skolen ble motarbeid og forfulgt av nasjonalsosialistene, og måtte flykte fra 3 steder i Tyskland under 3 ulike rektorer: Walter Gropius, Hans Meyer og Mies van de Rohe. Bauhaus-skolen ble endelig nedlagt i Berlin i 1933 under Rohe da nazistene kom til makten i Tyskland.