I spalten «Feminist – ja visst» i Klassekampen 4. oktober uttrykker Åse Rything en viss frustrasjon over at en del kvinner i dette landet tilsynelatende føler behov for å markere avstand til feminismen. I løpet av sitt innlegg gir hun selv flere gode grunner til å gjøre nettopp dette. Hun gjentar blant annet igjen den i det etablerte feministmiljøet utbredte feiloppfatningen at forskjellen mellom kjønnene er konstruert. Medisinsk forskning har for lengst vist at forskjellen i høyeste grad er reell. Kjønnshormonene testosteron og østrogen er svært potente biologiske stoffer og de påvirker fosteret – både eksterne genitalia og hjernen – i mors liv, lenge før samfunnet har muligheten til å gjøre det samme. Dersom Rything skulle være interessert, kan jeg henvise til en interessant artikkel i det velrenommerte tidsskriftet New England Journal of Medicine (22. jan, 2004, vol. 350, s.333-341) som nylig enda en gang viste hva vi alle i grunnen vet: kjønn er biologisk determinert. En gruppe barn som var født med uttalte misdannelser i genitalområdet (såkalt kloakekstrofi), ble på 1970-tallet som regel operert med rekonstruksjon av kvinnelige genitalia, uansett genetisk kjønn, fordi dette var teknisk enklere. Dersom de i utgangspunktet hadde vært gutter, ble testiklene fjernet og de fikk østrogen-tilskudd og alle ble oppdratt som jenter. Ingen fikk vite at de egentlig var gutter. 20-30 år senere, da disse nå voksne individene ble intervjuet, viste det seg at de aller fleste av dem hadde følt seg som gutter, hadde følt lettelse over etter hvert å blitt fortalt sannheten og en del gjennomgikk også kjønnsskifteoperasjon for å gjenvinne sin reelle identitet. Feministbevegelsen har de siste årene dessverre i altfor stor grad blitt preget av den type anti-intellektuell og dogmatisk holdning som Rything gir uttrykk for. Så lenge man bevisst nekter å se bort fra denne type kunnskap vil nok mange norske kvinner fremdeles ønske å holde feministbevegelsen på armlengdes avstand. Åse Rything er forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved universitetet i Oslo. Det synes nesten utrolig at universitetet tillater at det blir brukt så mye ressurser på forskning innen denne sjangeren uten at det samtidig stilles krav til at man holder seg informert om virkeligheten.