Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kolossen på Rügen

En bygning på fem etasjer i 4,5 kilometers lengde langs stranda, med over 10.000 rom som alle hadde vindu ut mot vannet. Dette er «kolossen på Rugen» eller sjøbadet Prora som var Hitlers største byggeprosjekt og et viktig element i naziregimets arbeids- og sosialpolitikk. I mange år var Prora nesten glemt. Nå er det vernet som kulturminne og rommer spennende museer. Øya Rügen i Østersjøen var en del av DDR. På de offisielle kartene eksisterte det ikke noe bygning i området. Sjøbadet ble brukt til militære formål og ble først åpent for allmennheten i 1990. Da startet en diskusjon med klare paralleller til norsk Bollærne-debatt: Hva gjør man med slik enorme området når militæret ikke lenger vil ha det? Det er en debatt om statens rolle som eiendomsbesitter og i tilfellet Prora, en debatt med klare utfordringer til kulturminnevernet. Da DDR ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland, ble administrasjonen av Folkearméeens eiendom Prora overført til delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Å ta vare på 4,5 km med dårlig vedlikeholdt bygningsmasse er rimelig kostbart, samtidig som det økonomiske potensialet i en slik strandtomt er enorm. I et par år ble det diskutert og utviklet planer for området. Det var finansdepartementet som hadde hånd om arbeidet. På grasrotnivå og blant kulturminnevernere reiste det seg sterke protester mot forslaget fra noen danske arkitekter om riving og bygging av et stort område for private ferieleiligheter. I 1992 ble stiftelsen NEUE KULTUR stiftet. De står bak et Dokumentasjonssenter og har også arrangert årlige konferanser for historikere i Prora.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?