Anne Oterholm «Sannheten»Roman, Gyldendal 2004De to forrige romanene til Anne Oterholm har blant annet blitt forstått eller misforstått som lett og forførende sommerlektyre. Etter hva jeg forstår, mener forfatteren at bøkene kan og skal fungere på flere plan, også et overflatisk og motstandsløst. Men selv om romanene i stor grad er pageturnere, og de absolutt har et lett og lekkert preg, vil jeg tro at de lest utelukkende på overflateplanet må oppleves som kjedelige, og mislykkede.«Sannheten» sitt overflateplan er nok vanskeligere å like enn de to forrige. Jeg-personen er noe så ulekkert som en selvopptatt nykristen radmager unggutt med nyanlagt skjegg og bibel (men kåt). Likevel er romanen – lekker, jeg kan godt bruke det ordet. Teksten er så gjennomført, så fullkommen, men samtidig er det noe uferdig, ikke-fullført ved den. Og jeg tror det er mye dette spennet mellom det fullkomne og det oppbrutte, noe glatt og noe grumsete, som gjør lesningen av «Sannheten» til en stor litterær opplevelse.«Sannheten» er Oterholms sjette roman. Den foregår i løpet av noen uker i St. Malo i Frankrike. Mats Sjølie på noenogtyve år har jeg-stemmen. Han er nylig blitt kristen og har som et resultat av det, mer eller mindre mistet kontakten med moren, søsteren med flere. I St. Malo leser han bibelen og prøver å dyrke og utvikle troen, men han er likevel ikke uinteressert i sosiale forbindelser. Et stykke ut i boka treffer han en bekjent fra hjemstedet. Hun viser seg å være del av en heksesekt, og med utgangspunkt i hver sin religion utfører de et rituale sammen. «Sannheten» er ifølge forlaget og forfatteren siste del av en trilogi som tar for seg den tilstanden hvor en oppløses som individ: i det seksuelle begjæret, i forelskelsen eller i religiøsiteten. I de tre romanene har Oterholm villet vise «menneskers ubevisste strategier for å oppheve det individuelle og på den måten fjerne ensomheten og dødsangsten». I «Sannheten» dreier det seg om religiøsiteten. «Til syvende og sist handler det om å overgi seg til det en ikke vet hva er,» tenker Mats. Bare overgi seg, uansett til hva eller hvem, overgi seg.