Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Journalistikk i fallskjerm

Maren Sæbø
  • Vi har vært i søkelyset i det siste, de norske utenriksjournalistene. Blant annet i Syn og Segn og i Dagbladet. Redaktørene Marit Eikemo og Teresa Grøtan i Syn og Segn mener vi er nedprioritert og at dette fører til ensretting i mediedemokratiet. Medieviter Åse Johanne Roti Dahl mener vi styres av usynlige strukturer som ikke er kjent for publikum. Thorbjørn Jagland er redd mangelen på god utenriksjournalistikk fører til manglende debatt om viktige spørsmål og dermed et demokratisk underskudd når viktige beslutninger skal tas. Jeg tror de har rett, alle fire. Eikemo og Grøtan kaller det «Symptomet Seierstad». Diagnosen er altså ensretting av utenriksstoff. Eksempelet Åsne Seierstad viser at flere og flere norske medier, i stedet for å satse på en egen utenriksredaksjon og egne utsendte reportere, kjøper inn stoff fra såkalte «merkenavn». Det er selvfølgelig begrenset hvor mye penger som finnes i redaksjonene, reportasjer fra utlandet er dyre og krever stor arbeidsinnsats. I tillegg kommer skyhøye forsikringssummer som redaksjonene må betale for egne medarbeidere om de skal utenfor Nord-Europa. Da velges ofte frilansere og helst et navn som er kjent fra før. Det hadde vært helt i orden, om disse reportasjene var et supplement til redaksjonenes eget arbeid. Men når det fører til en nedprioritering av redaksjonenes egenproduserte arbeid fører det til en nedbygging av kompetanse. Veldig få frilansere kan overleve i det norske markedet, dermed blir vi færre, mer ensretta. I tillegg til merkenavnene vil hjemmeredaksjonene i større grad måtte klare seg på byråstoff. Her til Roti Dahls poeng. Roti Dahl har skrevet hovedfagsoppgave om norske mediers dekning av Afrika. Hun har fulgt «nyhetsstrømmen», den som tar hendelser der ute inn i våre dagligstuer. Norske medier, fordi vi ikke tar oss råd til egne reportere i felt, baserer seg i stor grad på stoff fra de store internasjonale byråene. Og hvem representerer de «internasjonale» byråene? Jo, det er det hvite mannlige bildet av Verden, hva middelaldrende menn i Europa og USA synes er viktig. Nå har deres interesser og verdier muligens forandret seg en smule, men fortsatt bestemmer de altså hva vi skal få vite om verden. Selv om man i årevis har vært klar over denne «kulturimperialismen» virker det som om alle forsøk på å bøte på den har slått feil. Blant annet har det tredjeverden-rettede nyhetsbyrået InterPress Service måttet legge ned Norges-kontoret to ganger i løpet av de siste åra. Tendensen blir forsterket av at det norske korrespondentnettet skrumper inn. Isteden får vi noe som Roti Dahl kaller «fallskjermjournalistikk», vi sender en reporter inn der det skjer, når det skjer, uten forutsetning for å forstå hva som skjer. Resultatet blir bruddstykker av virkeligheten, kriger og katastrofer ute av kontekst. Og ikke noe særlig annet enn nettopp kriger og kontekst. Dermed er vi framme ved det demokratiske underskuddet. Et norsk publikum har liten mulighet til å kunne følge eller delta i utenrikspolitiske debatter fordi utenriksdekningen blir redusert til fragmenter av virkeligheten. En virkelighet hvor det kan synes som at en heseblesende reporters ferd fra krater til krater i Midtøsten er det viktigste som skjer i verden. Men det viktigste som skjer i verden er det vi ikke ser. Det viktigste som skjer i verden, også for nordmenn, er politiske prosesser i EU, forhandlinger om ny handelsavtale i WTO, sykdomsepidemier i Afrika og Asia og det stadig økende gapet mellom de som har alt og de som har ingenting. Og for å kunne rapportere om slike saker må journalister bygge opp kompetanse og kunnskap over tid. Det kan selvfølgelig argumenteres at nedbemanning og kostnadskutt i utenriksredaksjonene også er noe som skjer innen de andre redaksjonene. Men utenriksdekningen har aldri stått noe særlig sterkt i norsk presse. En ytterligere nedprioritering kan gi dødsstøtet til det som finnes av kunnskapsbasert og gjennomarbeidet utenriksstoff. På med fallskjermen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent