Det skjedde impulsivt, nærmest av vanvare, for jeg trodde han var en metafysiker som skrev populistiske romaner uten forankring i den sosiale og politiske virkeligheten. At han er oversatt til 56 språk og utgitt i over 150 land, og er blitt mangemillionær på sitt forfatterskap, betraktet jeg som en bekreftelse; man tar ikke verdensomspennende bestselgere på alvor. Riktignok husket jeg en interessant tv-dokumentar om dikterens liv, særlig var skildringen av hans oppvekst i Rio de Janeiro og tvangsinnleggelsen på et mentalsykehus – diktert av foreldrene som ikke ville at han skulle bli kunstner – gripende. Men som sagt: Jeg forhåndsdømte ham; den slags intellektuell fast food frister meg ikke.