Hafslund-konsernet starter fra 1. oktober fangetransport i Telemark, Vestfold og Søndre Buskerud politidistrikt – eller i praksis skjer det fra arbeidsukens begynnelse mandag 4. oktober. Hafslunds vektere har fått et nødtørftig lynkurs på Politihøyskolen, og blitt gitt avgrenset politimyndighet til å bruke makt under transport mellom fengsler, domstol og politiarrest og ved vakthold under fremstilling i domstolene. Det påståtte formålet ved privatisering av fangetransporten er å frigjøre politiressurser som kan settes inn i kriminalitetsforebyggende arbeid, patruljering og etterforskning. Men dette er allerede gjort ved at offentlig ansatte arrestforvaltere i stadig større grad har overtatt fangetransport og fremstillinger. Det nye er at private selskaper blir gitt anledning til å tjene penger på velferdsstatens nedbygging. Grunnlaget for dette ble lagt i budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet i 2002, uten at det har vært en prinsipiell diskusjon rundt privatisering av fangetransport. Erfaringene fra England under Thatchers ekstreme privatiseringskampanje på 1980-tallet viser at fangetransport-privatisering bare var første trinn på veien til private fengsler. Der har det skjedd en bisarr utvikling, med privat fangetransport og private fengsler som profitterer grovt på de sosiale ulikheter den samme økonomiske liberalisme medfører. Disse private fengslene prioriterer økonomisk inntjening så høyt at det går utover sikkerheten både for personell og fanger. I de private engelske fangetransportene har det skjedd stygge tilfeller av vold – til og med dødsfall – fordi alt skal skje så fort og «effektivt», skal de økonomiske kalkylene holde. De ansatte i private fengsler og fangetransport har gjennomgående blitt utsatt for lavere bemanning, lavere lønninger og dårligere pensjonsordninger enn i det offentlige. De blir selv ofre for den samme profittjakten som skaper ulikhet, kriminalitet og større press for flere fengsler. Den norske regjeringen har åpnet for at private investorer kan stå for utbygging av fengsler, i tillegg til prøveprosjektet med Hafslund som privat fangetransportør og vokter i retten. Fengsler gjøres til et lukrativt investeringsobjekt fordi staten er en god betaler, men det skaper samtidig stort press for stadig flere fengsler, i stedet for å prøve bedre løsninger på samfunnets sosiale problemer. I England har antall fanger økt dramatisk i takt med privatiseringen og liberaliseringen av økonomien. For ikke å snakke om utviklingen i USA, der det nå er over to millioner fanger og stadig flere private «løsninger». Hafslund er bare begynnelsen på en farlig utvikling. Derfor oppfordrer fangegruppa på Blitz til boikott av selskapet, slik at det ikke skal være så lønnsomt med private løsninger på de problemer privatiseringen og liberaliseringen i økonomien i seg selv skaper. Dette er en god grunn til å skifte strømleverandør til selskaper som ikke er direkte involvert i fysisk undertrykkelse av samfunnets mest fattige og utslåtte mennesker.