Alfred Döblin: Berlin Alexanderplatz, Roman Gyldendal, nyoversatt av Kjell RisvikAlfred Döblins roman «Berlin Alexanderplatz» fra 1929 er modernistisk klassiker, den tilhører en type litteratur som egner seg svært godt for hovedfagsoppgaver. Det vil nesten være en underdrivelse å si at Döblin eksperimenterer med formen, snarere er romanen et kompendium som mobiliserer alle de anno 1929 utprøvde fortellergrep. Döblin kan sies å være en sen eksponent for en slags berlinerfuturisme. Han var i begynnelsen begeistret for den teknikkforherligende Marinetti. «En racerbil er skjønnere enn Nike fra Samotrake», skrev Marinetti 1909 i et av sine mange futuristiske manifest. For Alfred Döblin var millionbyen Berlin en slik brølende racerbil. Hans roman er intet mindre enn et forsøk på å fange inn storbyens kaotiske dynamikk mellom to permer. Det skjer i en underholdende montasjestil som gjør Weimartidens Berlin uhyre nærværende: værmeldinger, reklametekster, avisoverskrifter, bibelvers, samtalebiter og utdrag fra lover og forskrifter limes løpende inn i teksten og beriker fortellingen om Franz Biberkopf med en egen storbypuls. Det er absolutt samtid i «Berlin Alexanderplatz». Handlingen foregår i år 1928 og det berettes nesten utelukkende i presens. Fortelleren er for de meste en antenne som distanseløst oppfanger signaler og sender dem videre til leseren.