Kvinner mangler killer-instinkt, hevder hodejeger Elin Ørjaseter. Derfor når de ikke til topps i næringslivsposisjonene, annet enn unntaksvis. Ørjaseter påstår ikke at mangelen på dette strategisk viktige instinktet gjelder alle kvinner, og heller ikke at alle menn har det som skal til. Men innenfor de store talls lov vil det vise seg at mange flere kvinner enn menn velger å stå av i det hardkjøret det er å nå til topps i næringslivet. Ikke bare skal en kvinne ha helt uvanlig mye flaks for å trives underveis i det lange mannsløpet som fører fram til lederjobb i et børsnotert selskap. Minst like viktig mener hun det er at dette i høy grad er et valg som koster. En som vil komme i posisjon til en toppjobb i næringslivet må jobbe ekstremt mange timer i uka over mange år. Hun må ofre det meste av sitt privatliv, inkludert private forpliktelser i forhold til barn, slekt og venner. Ikke alle opplever et slikt karriereløp som like attraktivt. Hva er et killer-instinkt, egentlig? Det er en morderisk metafor, men i første omgang dreier det seg neppe om drap i bokstavlig forstand. Like fullt er det snakk om et instinkt med voldelige innslag. Det slår meg at dette er egenskaper som belønnes og etterspørres også andre steder enn i næringslivet. For eksempel må vel dikteren Aksel Sandemose sies å ha hatt ikke så lite av et slikt instinkt. I alle fall ifølge den framstillingen som gis av biografsønnen Jørgen. For også Aksel Sandemose var åpenbart i stand til å forfølge sine egne mål med enøyd stahet, selv om det skulle innebære at personlige forpliktelser i forhold til barn, familie og venner ble forsømt. Aksel Sandemose var en stor dikter, sier Jørgen Sandemose, men han manglet grunnleggende sett evnen til menneskelig medfølelse. Det må vel være det han mener når han i Klassekampen hevder at faren var uten sympatiske trekk. Både Elin Ørjaseter og Jørgen Sandemose er ute for å utfordre etablerte oppfatninger. Ørjaseter vil reise motforestillinger mot det hun hevder er et riksdogme i den norske debatten, at likestilling i næringslivets topposisjoner er et ubetinget gode. Sandemose vil utfordre myten om den store dikteren Aksel Sandemose. Det er forfriskende med denne typen utfordringer, eggende for tanken. For kanskje er det ikke blant livets viktigste spørsmål å oppnå kjønnsmessig likestilling i børsnoterte selskaper? Med en overdose av sympatiske trekk blir man antakelig uegnet til å lede næringsvirksomhet i den globale kapitalismens tidsalder. Men kan det ikke hende at en overdose av killer-instinkt er like farlig – i det lange løp?