Pompøs sier vi gjerne, for eksempel om republikanernes partikongress. Men «pomp» bruker vi mest sammen med «prakt», som betyr akkurat det samme, «pomp og prakt», naturligvis på grunn av alliterasjonen. Hos de gamle romerne var pompa en høytidelig prosesjon ved sirkusskuespill, ved triumf og ved begravelser. Dermed fikk det betydningen stas. Men romerne hadde hentet ordet fra gresk pompé, sending, ledsagelse, festlig opptog. Ordet pompous finnes i senlatin. Prakt betyr egentlig larm, og er beslektet med brak. I latin fragor, brak, har det en slektning, og dette substantivet henger sammen med verbet frangere, brekke, knuse. Fra boka «Levende ord – etymologi for alle» av Johan H. Rosbach, Pax Forlag